Å plante om høsten er absolutt ikke det dummeste man kan gjøre. Om høsten er det fuktigere luft, lavere temperatur og ofte mer nedbør enn om sommeren, og faren for tørke er nesten ikke til stede. Det kan jo være tørkeperioder om høsten, også, og da må vi vanne – men i mye mindre grad enn i en varme sommeruker.

 

De aller fleste planter i hagesentrene er dyrket i potter, og kan plantes hele sesongen. Dette i motsetning til barrotsplanter, som bør plantes tidlig vår eller om høsten, mens planten er i hvile.

Om høsten er det fortsatt god jordvarme, og det liker røttene. Plantene rekker å etablere seg før vinteren, og er klare til å sette i gang for fullt når våren kommer. Da kan vi stort sett bare nyte utviklingen – uten å tenke alt for mye på stell!

Ved planting graver vi et hull som er dobbelt så stort som rotklumpen på planten, for å få løst opp litt på jorda som røttene skal ta tak i. Hvis jorda er dårlig, forbedrer vi ved å blande inn ny jord. Vi lar helst planten stå og trekke godt med vann i ei bøtte ei stund før vi planter.  På høsten gjødsler vi ikke slik som ved vår- og sommerplanting. Nå skal planten inn i en hvileperiode, og har ikke godt av å bli stimulert til vekst. Det kan resultere i dårligere evne til å tåle vinteren. MEN: Det finnes typer av høstgjødsel som er sammensatt av stoffer som styrker planten og bidrar til god avmodning mot vinter, men som ikke inneholder vekststimulerende nitrogen. Høstgjødselen sprer vi i tilfelle i det øverste jordlaget når planten er kommet i jorda. Gjødsel bør aldri samles i plantehullet, under rota – det kan gi sviskader.

Planter som er tilstrekkelig hardføre for vårt klima, kan alle plantes om høsten, og så kan man jo slenge med noen blomsterløker mens man er i sving! Hardføre, løvfellende busker kan godt plantes helt inn mot vinteren, så lenge man får spaden ned i jorda. Vekster som er litt mer på grensen angående hardførhet, bør ikke plantes for seint. Hadde du tenkt å prøve en magnolia eller kanskje en vintergrønn vekst av den mer sarte typen, er det nok best å vente til våren.