Vinterbeskjæring og beskyttelse mot firbeinte skurker

Om vinteren, når snøen ligger som et tungt teppe over bunnvegetasjonen i skog og mark, er det ikke uvanlig at vi får hyppigere besøk inn i hagen av dyr som er på let etter lett tilgjengelig mat. Harer og kaniner gnager typisk av barken, spesielt på unge frukttrær, mens rådyr og elg forsyner seg av skudd, knopper og blad samt gnir gevirene mot trær sånn at barken skrapes av. Skadene på trær kan bli store. Såkalt kreft på løv- og frukttrær forårsakes av soppangrep. De aktuelle soppsporene angriper et eksisterende sår på treet, som f.eks. en gnagskade, og forverrer skaden. Symptomene er voksende sår i barken som dreper greiner og på sikt hele treet. Når et sår går rundt en hel grein dør de overliggende partiene. Kraftig tilvekst påskynder sykdomsforløpet og du bør unngå overdreven nitrogengjødsling og kraftig vårbeskjæring, som er med på å trigge tilveksten. De skadede greinene klippes likevel bort, fortrinnsvis når det er tørt i luften. Grovbeskjæring, dvs. klipping av mange eller spesielt store greiner, kan for øvrig gjerne gjøres i januar og februar.

Foruten å potensielt skade frukttrær så mumser dyrene også gjerne i seg tulipanene dine akkurat når de står som finest i bedet og skal til å blomstre. Rådyr liker spesielt godt tulipaner men også krokus (unntatt de gule) og perleblomst i tillegg til edelgran, barlind, eple, plomme, azalea og rododendron. Harer går gjerne på eple, plomme, asal, ginst og bringebær. Har du ikke mulighet å gjerde inn hele eller deler av hagen, kan du beskytte spesielt utsatte planter med f.eks. hønsenett, eller kle inn trestammer med noe som hindrer gnaging. Tramper du i tillegg ned dyp snø rundt plantene vil det bli vanskeligere for haren å ta seg over inngjerdingen eller stammebeskyttelsen. Noen dufter som f.eks. blodmel (et gjødselmiddel), uvaska fersk sau-ull samt menneskehår og urin, har avskrekkende effekt, men må fornyes jevnlig. Man kan også prøve å skremme bort dyrene med snubletråder og skramlende gjenstander, opphengte CD-plater eller elektronisk utstyr som sender ut høyfrekvent lyd (det finnes spesielle produkter for dette på markedet). På blomsterløker kan du ellers prøve Ringve botaniske hages spray-oppskrift (kanskje fungerer denne på flere plantegrupper?):

NTNU Ringve botaniske hages anti-rådyrspray:

• 1 toppet ts chilipulver

• 1 toppet ts hvitløkspulver (NB. Ikke hvitløkssalt)

• 3 egg

• Vann

Hell 1 liter kokende vann over chili- og hvitløkspulver, og la dette trekke et par timer til blandingen er avkjølt. Knekk oppi 3 egg, og pisk deretter rundt til alt er godt blandet med en stavmikser. Fyll opp vann til 3 liter – hell på håndspruteflaske og spray på løkplantene. Krokusen kommer fort opp, og i vekstfasen må du spraye ofte. Utover våren er det tilstrekkelig å spraye med 1-2 ukers mellomrom, litt avhengig av om det regner mye. Eggeblandingen gjør at krydderet kleber seg på planten.

Strever du likevel med å holde de firbeinte skurkene unna hagen din så gjenstår det kanskje bare å tilpasse planteutvalget og heller satse på planter som er mindre utsatt.

Her er noen planter som i hvert fall rådyrene liker mindre godt:

Busker:

Amelanchier – Søtmispel

Berberis – Berberis

Buddleia – Sommerfuglbusk

Buxus sempervirens – Buksbom

Clematis – Klematis

Cornus – Kornell

Cotoneaster – Mispel

Crataegus – hagtorn

Cytisus – Gyvel

Dasiphora fruticosa – Buskmure

Deutzia – Stjernetopp

Elaeagnus commutatus – Sølvbusk

Enkianthus campanulatus – Klokketrollyng

Forsythia – Gullbusk

Lavandula augustifolium – Lavendel

Ligustrum vulgare – Vanlig liguster

Lonicera – Leddved / kaprifol

Mahonia – Mahonia

Myrica – Pors

Pieris japonica – Japanpieris

Prunus – Prydkirsebær/hegg

Rubus – Bjørnebær/Rosebær

Spirea – Spirea

Symphoricarpus albus – Snøbær

Vinca minor – Gravmyrt

Wisteria – Blåregn