Fra frø til plante, del 1

Helt naturlig og hverdagslig, men likevel mirakuløst: Et lite frø spirer og vokser til stor plante på noen uker. Et mirakel vi kan oppleve på nært hold ved å putte frø i jorda – å så. Det er ikke så komplisert, men for den ferske, helt ‘grønne’ hjemmedyrker er det greit med litt basisinfo.

Frøbladene har foldet seg ut fra det lille salatfrøet

Hva trenger du?
Ikke så mange ting, men du må selvsagt ha frø . Er du nybegynner og vil prøve noe spiselig som er enkelt, velg plukksalat. Sukkererter og grønnkål er også veldig greie å få til, for å nevne noe. Krydderurter som basilikum, oregano, timian eller koriander byr sjelden på problemer, og det samme kan sies om ringblomster, solsikker, fløyelsblomster.
Noen sorter må sås innendørs mens vi ennå har vinter ute, ellers vil de ikke bli ferdige i løpet av vår korte sommersesong. Purre og selleri trenger veldig lang tid, og kan godt sås i februar, det samme gjelder tomat og chili (som i tillegg bør få stå i drivhus gjennom sesongen). Andre kan vente til mars-april, og atter andre kan og bør sås direkte på friland fra april -mai og utover sommeren. Les om såtidspunkt på frøpakken.

Men la oss foreløpig konsentrere oss om innendørs forkultivering – forkultivering er ordet for å ale opp planter som vi senere skal plante ut et annet sted. Da trenger vi jord, og noe å ha jorda i. Beholdere kan være blomsterpotter, såbrett, minidrivhus, drikkekartonger, druebeger, isbokser osv osv. Fellesnevneren er at det må være hull i bunnen så overflødig vann renner ut.

Jorda, eller voksemediet, kan med fordel være av det magrere slaget. Det kan være ferdig såjord kjøpt i sekk, brukt jord fra forrige års blomsterkasser, eller en hjemmelaget blanding av kompost, sand og hagejord/plantejord. Poenget er at jorda skal være næringsfattig, den skal være lett og drenerende slik at luft kommer til, men samtidig kunne holde på fuktighet. Frøet trenger vann, luft og varme for å spire. Noen frø kan sås direkte i vanlig plantejord fra sekk, mens noen ikke tåler det. Små spirer er sarte, og noen av dem blir skadet av for ‘sterk’ jord. Du kan blande inn sand, perlite eller vermikulitt for å få ei magrere jord som også drenerer bedre. De to sistnevnte er vulkanske mineraler som er lette og porøse, men samtidig gode til å holde på fuktighet.

Legg et to-tre cm tykt jordlag i såkassen. Dette er bare startetappen for planten vi skal ale opp, så det er ikke nødvendig med store mengder jord. Veldig store frø kan få litt mer enn de små. Hvis du sår i potte eller pottebrett, er det best å fylle opp til kanten – det må nemlig være færrest mulige hindringer mellom spiren og lyset. Sørg for at overflaten er noenlunde jevn, og at jorda er godt fuktig før du sår. Etterpå er det ikke så lett å vanne godt uten at frøene fyker rundt, men en sprayflaske med fin dyse kan brukes hvis man trenger å fukte overflaten. Legg frøene oppå jorda. I en såkasse er det naturlig å breiså (strø frøene relativt tett over flaten), i små potter passer det kanskje med ett eller få frø – flere enn ett er med på å sikre spiring i alle pottene selv om ikke alle frø spirer.

Dekk frøene ved å strø jord, sand, perlite eller vermikulitt på overflata. De tre siste hjelper til med å holde på fukten, og vermikulitt har i tillegg den egenskapen at den slipper lyset bedre til. (Mange frø spirer uansett lysforhold, men noen trenger godt lys for å spire, f.eks basilikum, selleri, tomat.) Små frø klemmes bare ned i overflata, eller dekkes så vidt, mens store frø kan få komme litt lenger ned i jorda. Det er egentlig ikke så fryktelig nøye, det viktige er å holde frøet fuktig. Tommelfingerregelen er å dekke frøet med et lag som er tre ganger frøets tykkelse.