Gjødsling

Mange synes at det med gjødsling er komplisert, med mengder av gjødseltyper og spesialprodukter å velge i. Men det MÅ slett ikke være vanskelig! Spesialbestilt 12-retters kan erstattes, hagen klarer seg så godt som bare det på dagens fra kantina.

Trepunkts liste for avslappet forhold til gjødsling:

  • På en måte er det viktigere AT man gjødsler, enn HVA man gjødsler MED, om man skal oppnå god vekst i krukker, kasser og bed. Bruk det du har. Når du ikke har mer, skaffer du kanskje en annen type for variasjonens skyld. (Vi anbefaler helst organisk gjødsel, da, siden det er det beste for jordlivet og miljøet generelt)
  • Ikke la gjødsel komme i kontakt med plante/røtter, det kan gi sviskader. Ikke en dose gjødsel i plantehullet sammen med rota når du planter, altså. Legg/bland gjødselen i det øverste jordlaget.
  • Gi et solid måltid om våren (men ikke overdriv), og suppler deretter LITE og OFTE  – stopp gjødsling etter juli måned (eller bruk  høstgjødsel). Da skal plantene forberede seg på vinterhvile, og bør ikke stimuleres til vekst.

Hvor mye? Følg doseringsanvisning på emballasjen.

Men, klart det er mye mer å lære om gjødsel, for den som vil. Hvorfor finnes det egentlig så mange typer gjødsel, f. eks?
Vi snakker om

  • naturgjødsel
  • organisk gjødsel
  • kunstgjødsel
  • flytende gjødsel
  • pellets/granulert gjødsel
  • spesialgjødsel for tomat, roser, plen m.fl.
  • kompost

…..og enda flere….

 

 

 

 

Naturgjødsel/organisk gjødsel

kan bestå av plantestoff, gjødsel fra husdyr og mennesker, tang og tare, alger, halm, slam, guano eller kompost. Vi forbinder kanskje ordet mest med ‘kuskjit’, ‘hønskjit’ eller annen ‘skjit’. Møkka bør brenne et halvår eller så før den brukes som gjødsel, fersk møkk er sterk kost for plantene. Når møkka ligger i haug og gjennomgår en nedbrytingsprosess, kan vi se at det ryker av den – den ‘brenner’. Etterpå er næringsnivået mer balansert. Hønsegjødsel er den typen husdyrgjødsel som er sterkest, d.v.s. har høyest næringsinnhold.
Hvis møkka får ligge enda lenger, vil den kompostere. Kompostert møkk er stort sett luktfri og ser ut som mold. Et supert jordforbedringsmiddel med mild gjødseleffekt.
Organisk gjødsel kan også være framstilt i flytende form eller som letthåndterlig granulat.
Organisk gjødsel har langtidsvirkning. Næringsstoffene inngår i bindinger som ‘holder godt på’ godsakene, og serverer dem over tid. Et stort pluss med organisk gjødsel, er at den mater mikroorganismene i jorda, som i sin tur har en gjensidig forsyningskontrakt med plantene. Man kan kanskje si at organisk materiale som legges på jorda er ‘brensel’ til de komplekse næringskjedene som både planter og jordboende organismer er en del av. Levende jord er utrolig verdifull, les mer i dette innlegget om livet i jorda.

Kunstgjødsel

er industrielt framstilt, og inneholder lite organisk materiale. Noen bruker ordet mineralgjødsel. Kunstgjødsel er lettoppløselig, og går ‘rett i blodet’ på vekstene. Det er enkelt for planten å ta opp næringsstoffene, og virkningen kommer raskt og effektivt. Men det skal sies at denne typen gjødsel ikke bidrar til mikrolivet i jorda, snarere tvert i mot – den bidrar til å ødelegge næringskjedene som finnes i levende jord. En annen ulempe er at det planten ikke ‘bruker opp’ nokså fort, vaskes ut av jorda og havner i grunnvannet. Derfor er det viktig å ikke gjødsle for mye i gangen. Lite og ofte er bedre enn mye og sjelden.

NPK – de tre store

På gjødselforpakningen angis innholdet av næringsstoffer, og dem det er mest av, er nitrogen N, fosfor P, og kalium K.  Står det f.eks 12-4-18 på pakken, betyr det at 12% av vekten er nitrogen, 4% er fosfor og 18% er kalium.

  • nitrogen gir god tilvekst og frodig grønnfarge
  • fosfor påvirker bl.a rotsystemet, og er nødvendig for at planten skal vokse seg stor og sterk
  • kalium påvirker bl. a fruktsetting og fruktutvikling

Plengjødsel inneholder typisk mye nitrogen (f.eks 20%), siden vi vil at den skal stimulere god vekst av grønne blader (gresset). Kan være fin som en ‘boost’ på våren til bleke og slitne vintergrønne planter, også. Høstgjødsel er derimot nitrogenfattig, siden overvintrende planter ikke bør stimuleres til vekst når de skal forberede vinterdvalen. Vekstlyst om høsten blir det bare trøbbel av.
Til planter som skal bære frukt, kan man kanskje knipe inn på nitrogen etter hvert, men sørge for fortsatt bra tilgang på de andre næringsstoffene for å  ivareta utviklingen av frukt og bær. Voldsom bladvekst kan gi en imponerende plante, men det hjelper ikke stort når det blir lite frukt eller bær på den. Trær og busker som har stått i mange år, har imidlertid etablert gode forbindelser i jorda, og trenger lite eller ingenting av tilskudd.

N, P og K er de tre næringsstoffene plantene trenger i store mengder, og i tillegg trenger de magnesium, kalsium, jern, kobber, svovel, bor m. fl. – men i betydelig mindre mengder. Å gi hver plante i hagen den optimale næringssammensetningen, blir temmelig spesialisert og komplisert. Men for den som er særdeles interessert i å VIRKELIG maksimere vekst og avling, er det noe å hente ved å fordype seg i kunnskapen.

Den som ønsker det enkelt, kan gjøre det enkelt. Kvaliteten på jordsmonnet er ikke den samme i alle hager, men litt variasjon i gjødselkosten gjør at de forskjellige behov blir tilstrekkelig tilfredsstilt. Lar du naturen hjelpe til ved å la jordoverflaten beholde døde planterester og ved å tilføre f. eks kompost, stimuleres jordlivet, og dermed næringsutvekslingen mellom planter og jordorganismer. Som vi vet, er det ingen som gjødsler i naturen, frodig er det likevel. På en boligtomt, derimot, kan det ofte være dårlig stelt med mikroliv i jorda, for ikke å snakke om i kasser og krukker. Da må vi hjelpe til for å få god vekst. 

Oppsummert: Bruk en gjødseltype som er praktisk for deg, bytt  innimellom, og husk: Lite, men ofte!

Tips og råd for hagen