Den som har fått sansen for hagestell, blir kanskje utålmodig når en ny sesong står for døren. Denne gangen skal grønnsakene bli større og bedre, blomstringen skal bli frodigere og alle planter skal generelt overgå seg selv. Det er lett å få stjerner i blikket ved tanken på hvor fantastisk hagen skal bli dette året!
Man tilegner seg kunnskap år for år, lærer plantene sine bedre å kjenne – man mislykkes i blant, men erfaring gir kompetanse. Og har man først blitt hekta på å dyrke, gror det etter hvert fram en dypere forståelse av hvor stor betydning det har å pleie jorda, så vel som det som vokser i jorda.
Sola er plantenes energikilde, ingenting skjer uten lys (- med unntak av noen svært sære tilfeller). Men nøkkelen til plantelykke finnes også i veldig stor grad under jordoverflata. God matjord er en skatt vi ikke kan overvurdere. Jord står for mange av det NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) kaller økosystemtjenester, bl.a.:
- Jord utgjør et stort lager av bundet karbon og reduserer dermed mengden CO2 i atmosfæren.
- Jord mineraliserer og resirkulerer næringsstoffer fra dødt plantemateriale og forsyner dermed planter med næring.
- Jord holder på vann så det er tilgjengelig for planter gjennom perioder uten nedbør, og forsinker nedbørsvann så det ikke blir flom hver gang det regner.
- Jord renser vann. Grunnvann som har seget ned gjennom jord er ofte både bakteriefritt og helt rent.
- Jord binder mange tungmetaller på en måte som sterkt reduserer opptak i planter.
- Jord er et enormt reservoar for biodiversitet. Ett gram jord inneholder ofte så mye som 10.000 ulike arter, de fleste bakterier.
- Bakterier og andre organismer i jord kan bryte ned de aller fleste miljøgiftene vi forurenser kloden med, takket være den enorme bakteriediversiteten.
- Den høye diversiteten av organismer i jord sørger for at sykdomsfremkallende organismer har vanskelig for å formere seg og forårsake sykdom på planter, dyr og mennesker.
(Seniorforsker Erik J. Joner ved NIBIO er forfatter av denne listen)
Jordas omfattende biodiversitet har vi ikke full oversikt over – hva de ulike organismene gjør, og hva som skjer hvis de blir borte – men kunnskapen øker stadig. En viktig gruppe organismer det finnes en god del kunnskap om, og som er både nyttig og interessant å kjenne til for alle som befatter seg med jord og planter, er mykorrhiza-sopp.
Mykorrhiza – røttenes røtter
Mykorrhiza, som er betegnelsen på en symbiose mellom sopp og planterøtter, er en nøkkelfunksjon i planters liv. Sopp inngår ekteskap med planterøtter, så å si. Ekteskap bør man helst inngå med noen man liker, om det skal bli fruktbart. Planter er forskjellige, og sopper er forskjellige, og disse organismene har ingen dating-app, men naturen ordner opp. Soppen ligger klar i jorda og venter på en passende partner. Hvis den finner en match, skapes en vinn-vinn-situasjon. Soppen får sukker av planten, og planten får hjelp til å ta opp næringsstoffer. Soppen fester seg til rota og danner ‘rotforlengelse’ – og ikke småtterier, heller: Enkelt sagt kan næringsopptaket bli opptil 100 ganger så effektivt ved hjelp av mykorrhiza, sammenlignet med næringsopptak som foregår bare gjennom plantens egen rot. Heftig!
Dette skyldes både at næringsstoffene absorberes gjennom en mange ganger større rotoverflate, og at sopprota er behjelpelig med å ta opp næringsstoffer fra forbindelser som planten ellers ikke klarer å utnytte.
Sånn fungerer det i et naturlig økosystem. Organismer lever i nyttig sameksistens med base i et jordsmonn som stadig blir tilført biologisk materiale. Strukturen i jorda får utvikle seg uforstyrret, jorda ligger rolig med mindre det skjer et ras eller et rotvelt. Mikrolivet er rikt, og er sentralt når det gjelder næringsforsyning til plantene. Det foregår MASSE ‘tjenesteyting’ mellom plante og jordboende organismer, og vi gjør klokt i å gjøre vårt for å ivareta artsmangfoldet i levende jord. Med en naturlig og ekstremt godt tilpasset næringstilgang blir plantene sterke, friske og motstandsdyktige mot sykdom og skadedyr.
I hagen kan det være litt annerledes, der manipulerer vi livets gang i større eller mindre grad. Det vi eventuelt tilfører av det vi kan kalle produsert jord, bidrar ikke til mikrolivet. Torvjord kan tilføre god struktur, men den inneholder ikke mikroorganismer. Kompostjord som er produsert ved avfallsmottak o.a., er ofte mer eller mindre ‘livløs’. Slike jordtyper er gode vekstmedier, men uten levende mikroorganismer kan de ikke yte plantene tilstrekkelig gode tjenester, og derfor kompenserer vi ved å gi tilleggsnæring – altså gjødsel.
I hagens stedegne jord vil det imidlertid være mikroliv, og veletablerte planter har sannsynligvis utviklet innbringende allianser med jordlivet. Når vi tilfører ny, men livløs jord, vil mikroorganismene også innta denne jorda over tid. Hvis vi ønsker å legge til rette for at plantene skal sørge bedre for seg selv ved hjelp av et godt mikroliv i jorda, kan vi ha noen prinsipper i mente:
- Unngå bar jord. Jord som er dekket (beplantet eller har jorddekke) holder bedre på fuktighet og har mer stabil temperatur, og er ikke like utsatt for erosjon.
- La løv og annet planteavfall komme jorda til gode, enten ved at det får ligge der det falt, eller ved å benytte komposten du lager av det. Organisk avfall er mat for de jordboende organismene, og deres aktivitet gir god struktur i jorda og luft til røttene.
- Benytt organisk gjødsel framfor lettoppløselig kunstgjødsel. Sistnevnte gir planten næring på enkelt og hurtig vis, men er faktisk ødeleggende for jordlivet. Jordlevende organismer vil trives dårligere i kunstgjødslet jord, og da blir næringstilgangen til plantene også dårligere.
- Unngå kjemisk plantevern. Eksempelvis sier det seg selv at mykorrhizasopp ikke har godt av sopphemmende midler.
- Soppen liker å få være i ro, unngå overdreven bearbeiding av jorda.
Hage er kultur, og det er ikke det samme som natur. Men hvis man i sin egen hagekultur ønsker å tilstrebe det naturlige, er vel det beste å observere hvordan naturen gjør det. I et naturlig kretsløp er det i jorda vi finner rota til alt godt 😉
Siste kommentarer