Fra 1. januar i år (2021) er det kommet flere nye navn på lista over planter det er forbudt å innføre, sette ut eller omsette. Lista omfatter nå 28 plantenavn, og er grei å forholde seg til. Forbudt er forbudt.
Beveger vi oss i litt videre sirkler rundt tema som artsmangfold, fremmede arter, miljørisiko osv, er det kanskje litt mer innfløkt. Det er lett å blande begrepene, men her skal vi prøve å forklare hva som er hva, og hvem som er hvem. Stikkord:
Forbudslista
Fremmedartslista
Artsdatabanken
Sprednings- og miljørisiko
Hagesenterets ansvar
Hageeierens ansvar
Aller først, hva er ‘fremmede arter’? Enkelt sagt er det organismer som har utbredelse i områder der de ikke forekommer naturlig, definert på den måten at de ikke er kommet dit ‘på egne bein’, men er innført ved menneskelig hjelp – med eller uten forsett. Noen av dem kan gjøre stor skade på naturen.
Norge har en lov som heter Lov om forvaltning av naturens mangfold, den trådte i kraft i 2009. Miljødirektoratet er forvaltningsinstans, underlagt Klima- og miljødepartementet. I denne loven finnes bl.a en forskrift om fremmede arter, og i 2016 ble det innført et forbud mot innførsel, omsetning og utsetting av 19 planter. Fra og med 1. januar 2021 gjelder dette i alt 28 planter. Se forbudslista her.
Disse plantene er altså ulovlige, og skal ikke selges i hagesenteret. Det er forskjellige grunner til at de er uønsket:
– negative effekter på truede/stedegne arter
– negative effekter på truede/stedegne naturtyper
– faren for overføring av sykdommer og parasitter
– faren for overføring av genetisk materiale
Hagesenteret har dermed et ansvar for ikke å innføre og omsette planter på forbudslista.
I tillegg har hagesenteret ansvar for å opplyse om at enkelte arter er forbundet med sprednings- og miljørisiko, (Artsdatabankens vurderinger og anbefalinger) selv om det ikke er forbudt å omsette dem. Dette for at kunden selv skal kunne gjøre et informert valg om hva som blir med hjem til hagen. Dette er et ledd i den nasjonale strategien for å hanskes med spredning av fremmede arter. Hos oss er det satt opp skilt med opplysninger ved de aktuelle plantene.
Hvorfor ikke bare la være å selge alle disse også?
Vel, vi har fjernet en del fra sortimentet. Men det fins en svakhet ved disse risikovurderingene, om man skal være så dristig og si det sånn. Her ser man hele landet under ett, og vi vet alle at forutsetningene for planteliv varierer MYE i det lange landet vårt. En art som er særdeles spredningsfarlig på Vestlandet, vil kanskje ikke overleve i det hele tatt i nord-Norge. Hvis vi i hagesenteret har å gjøre med en art som vi VET ikke er en trussel i vårt omland, kan det være vi beholder den i sortimentet – men med den informasjonen myndighetene stiller krav om.
Filtarve – forbudt
(Bilde: Naturvernforbundet.no)
Som hageeier plikter man å være aktsom når man kvitter seg med hageavfall. (Miljødirektoratet: Unngå spredning av fremmede arter fra hagen din) Du trenger ikke å fjerne planter du allerede har i hagen, selv om de er på forbudslista eller er forbundet med høy sprednings- og miljørisiko. Men du plikter å unngå adferd som kan forårsake spredning til naturen – det enkleste eksemplet er å ikke kaste hageavfallet ut i skogen, bekken eller grøftekanten. Når du kjøper nye planter, skal du bli opplyst om eventuell risiko, og velge på bakgrunn av det.
Artsdatabanken er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet, en nasjonal kunnskapsbank som innhenter, systematiserer og formidler informasjon om arter og naturtyper. De gjør en vurdering basert på innhentet informasjon, og klassifiserer artene etter hvor stor sprednings- og miljørisiko de anses å utgjøre.
Hagesenteret plikter å opplyse om sprednings- og miljørisiko forbundet med arter som i Artsdatabanken er vurdert til å ha høy risiko (HI) eller svært høy risiko (SE). Det finnes en del av disse plantene i handelen.
Et eksempel: Snøbær (Symphoricarpos albus) kan omsettes, men hagesenteret skal informere om at den er klassisfisert som en ‘høyrisikoplante’. Den har stort invasjonspotensial, og plantedeler bør ikke spres fra hagen. Det blir kjøpers/hageeiers ansvar å opptre aktsomt slik at spredning unngås.
I risikovurderingen skilles det ikke mellom arter og varianter av artene, og her passer det kanskje å si litt om hva de vitenskapelige plantenavnene betegner:
Plantenavn vi ser i handelen, inneholder som regel slektsnavn og artsnavn, og ofte et sortsnavn. Eksempel:
Larix (slekt) kaempferi (art) ‘Stiff Weeper’ (sort)
Larix kaempferi er altså den rene arten av japanlerk, mens Larix kaempferi ‘Stiff Weeper’ er en kultivar (variant/sort) av arten. Den rene arten og de forskjellige kultivarene av en art har ikke nødvendigvis like egenskaper, men i Artsdatabanken blir de vurdert under ett. Det finnes ikke tilstrekkelig data til å vurdere kultivarene hver for seg.
Det er MYE mer å lese om risikovurdering på Artsdatabanken sine nettsider, og den som ikke allerede er skremt av mange detaljer i denne teksten, kan fordype seg i Fremmedartslista: https://www.artsdatabanken.no/
Lupin – forbudt
( Bilde: Plantevernleksikonet.no)
Siste kommentarer